Trevirke har i alle år vært det mest brukte byggemateriale i Norge. Norge har enorme skogområder og har alltid vært i førersetet når det kommer til å utnytte tre maksimalt. Med moderne teknikker kan man i dag bygge nesten alt i tre. Til og med heissjakter i synlig tre, som overflatebehandles med brannhemmende, miljøvennlige og transparente midler, er i dag i bruk i Norge. Man kan bygge høyt og lavt, forme tre med CNC-fres og få de mest fantastiske konstruksjoner. Faktisk ble Europas høyeste trehus offisielt åpnet i Norge 2016. I Brumunddal finner man et nytt bygg på hele 17 etasjer, bygd utelukkende ved hjelp av tre. Selv om Norge har et helt spesielt forhold til tre som konstruksjonsmateriale, har det sine klare bakdeler også.
Norge i branntoppen
Norge topper dessverre internasjonal brannstatistikk, særlig i forbindelse med mengden materielle skader etter brann. Godt over halvparten av alle branner i Norge er boligbranner, mens også offentlige bygg er godt representert i statistikken. Årsaken til de mange brannene i Norge, strides de lærde om. Enkelte hevder det er nordmenns bruk av vedfyring og stearinlys, andre mener grunnen er å finne i vårt kalde klima og overforbruk av moderne teknologi. Med andre ord, vi benytter for mange varmekilder, og vi er uforsiktige med overbelastning av strømuttak. Spør man derimot eksperter i utlandet om å forklare den høye brannstatistikken i Norge, er det valg av bygningsmaterialer som dras fram som hovedårsak. Selv om plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, stiller krav til brannsikkerhet i nye bygg, brenner det fortsatt alt for mye i Norge. I 1997 gjennomgikk plan- og bygningsloven en vesentlig oppgradering og skjerpede krav med hensyn til ansvar, kontroll og dokumentasjon i byggesaker ble innført. Endringene i lovverket har så langt ikke ført til bedre brannsikkerhet. Årlig utbetales det mellom 3 og 4 mrd. kroner i brannskadeerstatninger fra norske forsikringsselskaper, og tendensen har vært økende de siste årene. Dette er penger som naturlig nok må tas inn gjennom de årlige forsikringspremiene som vi alle er med å betale. Det finnes en rekke tiltak vi kan gjøre for å bedre brannstatistikken i Norge, men om vi ønsker å beholde tre som et av våre viktigste byggematerialer, må vi stille strengere krav til brannsikring av overflater.
Brannsikring av tre
Brannsikring av tre er ingen enkel sak. Grunnen til at mange arkitekter velger å benytte tre i sine konstruksjoner er at det ser pent ut, det er et levende virke som endrer seg etter som det utsettes for vær og vind. Alt dette forsvinner om treoverflater skal brannsikres.
Tre kan brannsikres på to måter. Overflatebehandling som lakk og maling, eller plater som gips eller steinullplater. Trekonstruksjoner som er skjult kan enkelt brannsikres ved å kle dem i 15 mm gipsplater. Gipsplater, selv om de er kledd med papir, vil hindre at en brann kommer til trekonstruksjoner i opptil 2 timer. Det samme gjelder med steinullplater som kan motstå temperaturer på over 1000 grader. Utfordringen er når trekonstruksjoner skal være synlige, eller vegger kles med ulike plater og paneler av tre. Disse overflatene må behandles med brannmaling eller brannlakk, men skal brannmalingen ha effekt må den bygges opp til minimum 1000 my, eller 1 millimeter i tykkelse. Selv om 1mm ikke høres så mye ut, er det mer enn nok til å dekke over det naturlige utseende av trevirke. Avhengig av bruksområde for bygget eller konstruksjonen, kan det kreves at malingen må påføres i en tykkelse av opp til 3 my. Selv om moderne brannmaling i dag leverer et meget pent toppstrøk uten appelsinhud, og alle farger er tilgjengelig innenfor både NCS fargeatlas og RAL-fargesystemet, må man stille spørsmål ved bruken av tre i moderne konstruksjoner. Fakta er at vi får ikke i pose og sekk. Skal tre brannsikres riktig, vil man dekke over det naturlige utseende til treverket. Så spørsmålet forblir det samme. Hvorfor bruke tre når det ikke leverer samme brannsikkerhet som andre materialer?